tirsdag 30. desember 2008
Påkledte dansere
Nå har alle danserne fått klær, og danser nr to fra venstre har fått endret farge på "skjørtet" sitt. Det skulle ikke være så store kontraster mellom blåfargene som jeg hadde brodert til å begynne med. Nå er det meste av bakgrunnen øverst til høyre også på plass, den som broderes bare med en tråd og halve sting. Bakgrunnen nederst broderes med to tråder og halve sting og da blir fargene mye sterkere.
mandag 29. desember 2008
Her sover en prinsesse
I denne flotte hytta, som står midt i stua mi, ligger ei lita prinsesse og snorker. Jeg brukte å elske slike små hytteturer når jeg var liten, og ingenting er vel så eksotisk for en 9-åring som en overnatting i selvbygd hytte midt i stua?
Kattene har vært inne i hytta etter tur, og til slutt la Taiga-far seg som vakt på utsiden sammen med lekehunden og bamsen. Summer patruljerer inngangen.
Kattene har vært inne i hytta etter tur, og til slutt la Taiga-far seg som vakt på utsiden sammen med lekehunden og bamsen. Summer patruljerer inngangen.
lørdag 27. desember 2008
Alle danserne tilstede
Alle har fått armer og ben, men de to siste har jeg ikke kledt på riktig enda. Nå er høyden på plass, og bredden er på plass øverst. Et lite, men iøyenfallende broderi dette :0)
torsdag 25. desember 2008
Sortland - den blå byen
Sortland (Den blå byen ved sundet) hadde blå julelys og blått juletre i år, og jeg syns det var veldig stilig. Måtte ned i sentrum å ta bilder :0)
lørdag 20. desember 2008
En samtale
Sissel viser stolt fra broderiet, og spør: Blir det ikke fint?
Suzana: Er det ikke opp ned...?
Sissel, litt fornærmet: Vet du hva det heter?
Suzana tuller: A-von-ga-dja?
Sissel ruller med øynene: Det heter Breakdance
Suzana: Ja, men det er for at de nesten brekker...
Sissel: ROFL
torsdag 18. desember 2008
En god latter forlenger livet
Denne historien var så bra at jeg bare måtte tjuvlåne den fra en annen blogg :0)
På en av Sydneys radiostasjoner i Australia kan man ringe inn og fortelle om sine mest flaue historier. Man kan vinne mellom 1000-5000 $. Denne historien innbragte $ 5000.
Jeg hadde time hos gynekologen litt ut i uka for å få tatt den årlige celleprøven. Tidlig en morgen ringte de fra legens kontor for å fortelle at de hadde fått en avbestilling, og at jeg kunne komme inn tidligere, - faktisk samme morgen kl 09:30. Jeg hadde akkurat fått alle i vei til skole og jobb og klokka var allerede blitt kvart på 9. Det ville ta minst 35 minutter å kjøre til legen, så jeg hadde litt hastverk.
Som de fleste kvinner ville jeg bruke noen minutter ekstra på underlivshygiene før et besøk hos gynekologen, men denne gangen var det ganske enkelt ikke tid for en grundig rengjøring. Jeg tok derfor bare en vaskeklut som tilfeldigvis lå ved servanten på badet og vasket meg litt raskt 'der nede', slik at jeg iallfall så presentabel ut. Da jeg var ferdig, kastet jeg vaskekluten i skittentøykurven, slengte på meg klærne, hoppet inn i bilen og kjørte i ilfart til undersøkelsen.
Jeg måtte bare vente et par minutter før det var min tur til å gå inn til legen. Da jeg, som alle kvinner, hadde vært gjennom denne prosedyren flere ganger i livet, hoppet jeg vant opp på undersøkelsesbenken, tittet opp i taket og innbilte meg at jeg befant meg i Paris eller et annet sted laaaangt borte.
Legen kom inn, og jeg må jo si at jeg ble litt forbauset da han sa: "Oi da, i dag har vi virkelig anstrengt oss!". Jeg svarte ikke og sukket av lettelse da undersøkelsen var over for denne gangen.
Resten av dagen gikk som vanlig med vasking, innkjøp og matlaging.
Da skolen var slutt og min 6-årige datter lekte for seg selv, ropte hun fra badet:
"Mamma, hvor er vaskekluten min?"
Jeg sa til henne at hun kunne ta seg en ny fordi den gamle skulle vaskes. Hun svarte: "Nei mamma, - jeg må ha akkurat den som lå på servanten. Jeg hadde jo pakket inn alt glitteret mitt i den!"
På en av Sydneys radiostasjoner i Australia kan man ringe inn og fortelle om sine mest flaue historier. Man kan vinne mellom 1000-5000 $. Denne historien innbragte $ 5000.
Jeg hadde time hos gynekologen litt ut i uka for å få tatt den årlige celleprøven. Tidlig en morgen ringte de fra legens kontor for å fortelle at de hadde fått en avbestilling, og at jeg kunne komme inn tidligere, - faktisk samme morgen kl 09:30. Jeg hadde akkurat fått alle i vei til skole og jobb og klokka var allerede blitt kvart på 9. Det ville ta minst 35 minutter å kjøre til legen, så jeg hadde litt hastverk.
Som de fleste kvinner ville jeg bruke noen minutter ekstra på underlivshygiene før et besøk hos gynekologen, men denne gangen var det ganske enkelt ikke tid for en grundig rengjøring. Jeg tok derfor bare en vaskeklut som tilfeldigvis lå ved servanten på badet og vasket meg litt raskt 'der nede', slik at jeg iallfall så presentabel ut. Da jeg var ferdig, kastet jeg vaskekluten i skittentøykurven, slengte på meg klærne, hoppet inn i bilen og kjørte i ilfart til undersøkelsen.
Jeg måtte bare vente et par minutter før det var min tur til å gå inn til legen. Da jeg, som alle kvinner, hadde vært gjennom denne prosedyren flere ganger i livet, hoppet jeg vant opp på undersøkelsesbenken, tittet opp i taket og innbilte meg at jeg befant meg i Paris eller et annet sted laaaangt borte.
Legen kom inn, og jeg må jo si at jeg ble litt forbauset da han sa: "Oi da, i dag har vi virkelig anstrengt oss!". Jeg svarte ikke og sukket av lettelse da undersøkelsen var over for denne gangen.
Resten av dagen gikk som vanlig med vasking, innkjøp og matlaging.
Da skolen var slutt og min 6-årige datter lekte for seg selv, ropte hun fra badet:
"Mamma, hvor er vaskekluten min?"
Jeg sa til henne at hun kunne ta seg en ny fordi den gamle skulle vaskes. Hun svarte: "Nei mamma, - jeg må ha akkurat den som lå på servanten. Jeg hadde jo pakket inn alt glitteret mitt i den!"
tirsdag 16. desember 2008
Mer break dance
Danserne har fått litt klær på seg, og trommene begynner å ta form. Har også fått på plass mer av bakgrunnen.
fredag 12. desember 2008
Sove, drømme, våkne.
Han våknet da alarmen ringte. Den dumme, idiotiske alarmen. Han måtte ha den mest irriterende vekkerklokka i verden, den styggeste også. Han hatet å stå opp, virkelig hatet det, særlig til det spetakkelet. Det var bedre i helgene, da kunne han sove lenge. Han likte å sove, elsket å sove. Han drømte hver natt, alltid fine eller rare drømmer, aldri mareritt.
Han satte seg opp i sengen, strakk seg mot taket. Så sto han opp. Kledde på seg den blå dongeribuksa, han likte den, og han måtte jo være fin i dag, spesielt i dag. Hvor var nå beltet hans? Hver morgen måtte han lete etter beltet sitt, hver eneste morgen, men det begynte vel å bli mer en vanesak enn at han faktisk trengte å lete. Hver morgen var nemlig beltet hans på samme sted som morgenen før, og morgenen før der igjen, ikke at han forsto hvordan det havnet der. Han la seg ned på magen og dro den fram fra under senga. Han prøvde å ikke se, han visste hvordan det så ut under der, det var nok ikke pent. Siden mora hans ikke levde lenger og han bare bodde sammen med faren sin, var det ikke så viktig å holde det rent og ryddig, syns han. Faren, som het Hans forresten, han prøvde jo så godt han kunne, men han var ikke så glad i rengjøring selv, så han ville ikke tvinge sin sønn til å rydde, ikke så ofte i alle fall.
Men de få gangen han gjorde det skal man vel ikke si at det ble så veldig ryddig heller, bare på gulvet, men det var jo der det var viktig, mente han, der det syns. Steder som under senga for eksempel, der var det ikke så ryddig, han pleide å si til seg selv at det spilte ingen rolle, rottene måtte jo også ha et sted de kunne komme til. Under senga hans var det nok mat og seng til minst 15 rotter.
Så måtte han finne ei t-skjorte. Det var varmt ute, tenkte han, han trengte ikke jakke, bare en t-skjorte. Han fant fram to valgmuligheter. Han valgte tilslutt en blå, han likte den, dessuten var blå hennes yndlingsfarge. Ja, blå var bra.
Han fortet seg inn på badet, han måtte komme dit først. Faren brukte nemlig en hel evighet der inne, lenger tid enn han og mora hadde brukt tilsammen. Gudene måtte vite hva han brukte så lang tid på. Samme det, han klarte det, han kom først.
Da han kom inn på badet, stoppet han foran speilet, studerte speilbildet sitt. Johan het han. Et ganske enkelt navn, men han var jo en ganske enkelt gutt. Han likte det, det kledde han. Speilbildet hans var ikke noe å skryte av, han var som sagt ganske enkel, normal. Han var ikke den typen folk snudde seg for å se etter, men han var jo ikke stygg heller, han var normal, enkelt og greit. Men det spilte ingen rolle, ikke til vanlig, men i dag kunne han tenke seg å være litt spesiell kanskje. I dag kunne han hete, han tenkte seg om. Knut Eilert. Det var spesielt, var det ikke? Jo, det syns han. Det var nok ikke mange som har det navnet, tenkte han. Knut Eilert var bra. Han skulle nok ikke si det høyt, men han kunne jo late som, hete det, bare for seg selv, det kunne han.
Det dundret på døren, etter fem minutter, faren brukte minst tyve minutter selv, men med Johan regnet han med at fem var nok. Det var nok det også, han måtte bare pusse tennene. Det var han flink til. Han var nok den eneste i klassen som aldri hadde boret hos tannlegen. Tennene hans var fine. Før han forlot badet, sjekket han fort håret sitt, om det så bra ut. Desverre. Bedre lykke i morgen. Det sa han hver dag. Ikke det at det hjalp. Han hadde krøllete, rødt hår, krise, det var det det var. Hver morgen. Han fortet seg ut fra badet, ned trappen og inn på kjøkkenet. Heiv sammen en brødskive med hva ddet nå enn var på og løp ut døra. Han var nemlig alltid for sen. En av de få tingene som var spesielt med han, og det var ikke på en positiv måte.
Hele skoledagen gikk forbi, sakte, men sikkert, uten at han fikk med seg noe av det som ble sagt. Hverken i timene eller i friminuttene. Alt han kunne tenke på var henne. Han hadde noe han skulle spørre henne om. Det var det han tenkte på, hele dagen, ikke bare i dag, men helt siden han hadde bestemt seg. Han tenkte på hva han skulle si, hvordan han skulle si det, og hviktigst av alt, hva hun kom til å svare. Det siste forandret seg fra gang til gang. Om han var i godt humør eller ikke, akkurat nå var han det ikke, det var helt sikkert. Han hadde hatt hele dagen å forberede seg på, Knut Eilert. Men det hjalp ikke, skoledagen var snart ferdig, og tiden var snart inne. I går hadde han sett en film på tv, den handlet om at det kom en meteor mot jorden, men de klarte å styre den unna i tide. Han kunne trengt en sånn meteor nå. Det hadde ikke gjort noenting om det hadde kommet en å knust jorda i fillebiter, da hadde han sluppet unna, skammen, den kom garantert. Akkurat da ringte det ut, da det begynte å ringe var han nesten sikker på at det var en meteor som kom susende, men det var bare skoleklokka, typisk. Da han kom ut på gange, sto hun der, perfekt var hun. Raven svart hår ned til skuldrene, rett ned til vanlig, men i dag hadde hun det samlet i en hestehale bak. Verdens vakreste øyne, smaragdøyne, udefinerbar farge. Vakker. Hun smilte til han, vent, smilte hun til han? Det kunne ikke stemme, Han snudde seg rundt, men det måtte være han. Rart. Han hadde glemt hva han skulle spørre om. Det var helt borte, men da hun kom bort til han spurte han likevel. Han trodde han sa det han hadde tenkt han skulle si, men han var ikke sikker. Alt han fikk med seg var:"...vi to... ballet... kanskje...". Krise. Han skulle jo ikke, han hadde jo ikke tenkt... egentlig. Det måtte være Knut Eilert sin feil, bare hans, Johan var uskyldig. Men det spilte ingen rolle nå, Knut Eilert hadde tatt over. Nå måtte Johan stå her, ta imot skammen som kom, skuffelsen. Hun kom jo aldri til å si... "OK" Hun avbrøt alle tankene. "Jeg må gå nå, men jeg kan jo ringe deg". Hun smilte til han, igjen, så snudde hun seg å gikk.
Han så nok ganske dum ut der han sto. Men alle hadde gått. Hadde han hørt rett? Umulig, rett og slett. Hadde hun sagt ja? Han hadde gruet seg så lenge, så sa hun ja!
Han smilte for seg selv. Hun hadde smilt til han. Johan.
Han løp hjem, slengte fra seg sekken, løp ut igjen. Forbi huset og opp til skråningen ved kanten av skogen. Han pleide å sitte der. Å lese, eller gjøre lekser, eller bare tenke. I dag ville han ikke tenke, i dag ville han synge, danse, slå hjul. Det gjorde han også, slo hjul. Det gikk ikke så bra. Men det lille sekundet han fikk det til, da han snurret rundt, det sekundet var himmelsk, og da han falt gjorde det ikke noe. Da han lå der på ryggen, lo han. Høyt, han var glad, han var det resten av dagen også. Da han kom hjem, og da han spiste den brendte hjemmelagde maten til Hans. Da hun ringte ble han enda gladere, og da han la seg var han fortsatt glad. Han smilte seg i søvn.
Han våknet da alarmen ringte. Han måtte ha den tøffeste vekkerklokka i historien. Han hilste dagen velkommen, det kom til å bli en fin dag. Det var ikke helg, det var skole, men det gjorde ingenting. Han likte å sove, elsket det, men det var greit å stå opp også. Han drømte hver natt, alltid fine eller rare drømmer, aldri mareritt. Men han trengte ikke nettene til å drømme lenger, dagene var ganske flotte de også
Gratulerer Suzana med enda en sekser :0)
Han satte seg opp i sengen, strakk seg mot taket. Så sto han opp. Kledde på seg den blå dongeribuksa, han likte den, og han måtte jo være fin i dag, spesielt i dag. Hvor var nå beltet hans? Hver morgen måtte han lete etter beltet sitt, hver eneste morgen, men det begynte vel å bli mer en vanesak enn at han faktisk trengte å lete. Hver morgen var nemlig beltet hans på samme sted som morgenen før, og morgenen før der igjen, ikke at han forsto hvordan det havnet der. Han la seg ned på magen og dro den fram fra under senga. Han prøvde å ikke se, han visste hvordan det så ut under der, det var nok ikke pent. Siden mora hans ikke levde lenger og han bare bodde sammen med faren sin, var det ikke så viktig å holde det rent og ryddig, syns han. Faren, som het Hans forresten, han prøvde jo så godt han kunne, men han var ikke så glad i rengjøring selv, så han ville ikke tvinge sin sønn til å rydde, ikke så ofte i alle fall.
Men de få gangen han gjorde det skal man vel ikke si at det ble så veldig ryddig heller, bare på gulvet, men det var jo der det var viktig, mente han, der det syns. Steder som under senga for eksempel, der var det ikke så ryddig, han pleide å si til seg selv at det spilte ingen rolle, rottene måtte jo også ha et sted de kunne komme til. Under senga hans var det nok mat og seng til minst 15 rotter.
Så måtte han finne ei t-skjorte. Det var varmt ute, tenkte han, han trengte ikke jakke, bare en t-skjorte. Han fant fram to valgmuligheter. Han valgte tilslutt en blå, han likte den, dessuten var blå hennes yndlingsfarge. Ja, blå var bra.
Han fortet seg inn på badet, han måtte komme dit først. Faren brukte nemlig en hel evighet der inne, lenger tid enn han og mora hadde brukt tilsammen. Gudene måtte vite hva han brukte så lang tid på. Samme det, han klarte det, han kom først.
Da han kom inn på badet, stoppet han foran speilet, studerte speilbildet sitt. Johan het han. Et ganske enkelt navn, men han var jo en ganske enkelt gutt. Han likte det, det kledde han. Speilbildet hans var ikke noe å skryte av, han var som sagt ganske enkel, normal. Han var ikke den typen folk snudde seg for å se etter, men han var jo ikke stygg heller, han var normal, enkelt og greit. Men det spilte ingen rolle, ikke til vanlig, men i dag kunne han tenke seg å være litt spesiell kanskje. I dag kunne han hete, han tenkte seg om. Knut Eilert. Det var spesielt, var det ikke? Jo, det syns han. Det var nok ikke mange som har det navnet, tenkte han. Knut Eilert var bra. Han skulle nok ikke si det høyt, men han kunne jo late som, hete det, bare for seg selv, det kunne han.
Det dundret på døren, etter fem minutter, faren brukte minst tyve minutter selv, men med Johan regnet han med at fem var nok. Det var nok det også, han måtte bare pusse tennene. Det var han flink til. Han var nok den eneste i klassen som aldri hadde boret hos tannlegen. Tennene hans var fine. Før han forlot badet, sjekket han fort håret sitt, om det så bra ut. Desverre. Bedre lykke i morgen. Det sa han hver dag. Ikke det at det hjalp. Han hadde krøllete, rødt hår, krise, det var det det var. Hver morgen. Han fortet seg ut fra badet, ned trappen og inn på kjøkkenet. Heiv sammen en brødskive med hva ddet nå enn var på og løp ut døra. Han var nemlig alltid for sen. En av de få tingene som var spesielt med han, og det var ikke på en positiv måte.
Hele skoledagen gikk forbi, sakte, men sikkert, uten at han fikk med seg noe av det som ble sagt. Hverken i timene eller i friminuttene. Alt han kunne tenke på var henne. Han hadde noe han skulle spørre henne om. Det var det han tenkte på, hele dagen, ikke bare i dag, men helt siden han hadde bestemt seg. Han tenkte på hva han skulle si, hvordan han skulle si det, og hviktigst av alt, hva hun kom til å svare. Det siste forandret seg fra gang til gang. Om han var i godt humør eller ikke, akkurat nå var han det ikke, det var helt sikkert. Han hadde hatt hele dagen å forberede seg på, Knut Eilert. Men det hjalp ikke, skoledagen var snart ferdig, og tiden var snart inne. I går hadde han sett en film på tv, den handlet om at det kom en meteor mot jorden, men de klarte å styre den unna i tide. Han kunne trengt en sånn meteor nå. Det hadde ikke gjort noenting om det hadde kommet en å knust jorda i fillebiter, da hadde han sluppet unna, skammen, den kom garantert. Akkurat da ringte det ut, da det begynte å ringe var han nesten sikker på at det var en meteor som kom susende, men det var bare skoleklokka, typisk. Da han kom ut på gange, sto hun der, perfekt var hun. Raven svart hår ned til skuldrene, rett ned til vanlig, men i dag hadde hun det samlet i en hestehale bak. Verdens vakreste øyne, smaragdøyne, udefinerbar farge. Vakker. Hun smilte til han, vent, smilte hun til han? Det kunne ikke stemme, Han snudde seg rundt, men det måtte være han. Rart. Han hadde glemt hva han skulle spørre om. Det var helt borte, men da hun kom bort til han spurte han likevel. Han trodde han sa det han hadde tenkt han skulle si, men han var ikke sikker. Alt han fikk med seg var:"...vi to... ballet... kanskje...". Krise. Han skulle jo ikke, han hadde jo ikke tenkt... egentlig. Det måtte være Knut Eilert sin feil, bare hans, Johan var uskyldig. Men det spilte ingen rolle nå, Knut Eilert hadde tatt over. Nå måtte Johan stå her, ta imot skammen som kom, skuffelsen. Hun kom jo aldri til å si... "OK" Hun avbrøt alle tankene. "Jeg må gå nå, men jeg kan jo ringe deg". Hun smilte til han, igjen, så snudde hun seg å gikk.
Han så nok ganske dum ut der han sto. Men alle hadde gått. Hadde han hørt rett? Umulig, rett og slett. Hadde hun sagt ja? Han hadde gruet seg så lenge, så sa hun ja!
Han smilte for seg selv. Hun hadde smilt til han. Johan.
Han løp hjem, slengte fra seg sekken, løp ut igjen. Forbi huset og opp til skråningen ved kanten av skogen. Han pleide å sitte der. Å lese, eller gjøre lekser, eller bare tenke. I dag ville han ikke tenke, i dag ville han synge, danse, slå hjul. Det gjorde han også, slo hjul. Det gikk ikke så bra. Men det lille sekundet han fikk det til, da han snurret rundt, det sekundet var himmelsk, og da han falt gjorde det ikke noe. Da han lå der på ryggen, lo han. Høyt, han var glad, han var det resten av dagen også. Da han kom hjem, og da han spiste den brendte hjemmelagde maten til Hans. Da hun ringte ble han enda gladere, og da han la seg var han fortsatt glad. Han smilte seg i søvn.
Han våknet da alarmen ringte. Han måtte ha den tøffeste vekkerklokka i historien. Han hilste dagen velkommen, det kom til å bli en fin dag. Det var ikke helg, det var skole, men det gjorde ingenting. Han likte å sove, elsket det, men det var greit å stå opp også. Han drømte hver natt, alltid fine eller rare drømmer, aldri mareritt. Men han trengte ikke nettene til å drømme lenger, dagene var ganske flotte de også
Gratulerer Suzana med enda en sekser :0)
tirsdag 9. desember 2008
Folksomt og fargerikt
Man blir glad av dette broderiet, det er så fine friske farger i det. Greit nok at jeg fikk litt hetta når jeg måtte begynne med lilla øverst (ja, den lilla streken er øverste kanten på bildet) siden lilla ikke er min favorittfarge - heller tvert imot, men når jeg kom til den blågrønne så kom smilet fram igjen. Og så er jo disse danserne så morsomme da :0)Høyden på broderiet er fra to rader under foten på han i midten og opp til den lilla kanten, bredden er dobbelt så bred, det skal være fem dansere med i bildet. I kveld oppdaga jeg at jeg hadde brodert venstrefoten på den midterste danseren ett hakk for langt opp så jeg måtte rekke opp litt. Ellers går det radig :0)
søndag 7. desember 2008
Mziki Mikali (Break Dance)
Originalen er et kunstverk laget av den Kenyanske kunstneren Gakonga.
"The tribal living of the Maasia, Kikuyu and Swahili people of Kenya in their native lands, provides and developes my inspiration". Gakonga
fredag 5. desember 2008
Geisha ferdig!
Over et år har det tatt, men nå er hun endelig ferdig. Dvs nesten... Det var nemlig for lite tråd i en lys blå farge som jeg har brukt på noen blomster på kimonoen hennes, så det er noen få sting igjen der. Jeg får ta henne med meg på butikken å se om vi finner noe som likner den fargen jeg har brukt. Ellers har jeg fått alt på plass, også atterstingene. Når jeg har fått på plass de siste stingene, så skal hun få seg et bad og deretter skal hun til rammeverkstedet. Gleder meg!
Verdens største rotte?
Ungene bada Maks i dag, og når han var ferdigbada og kom løpende glad og lykkelig ut i stua kom Suzana med følgende kommentar: "Maks, du ser helt rar ut. Du er nok verdens største rotte du". Tja, litt likhet med en rotte er det kanskje?
onsdag 3. desember 2008
Maks og Sabine
Sabine kalles bare Bine, og hun bor i kjelleren vår. Maks er sååå forelsket i henne, men han blir litt voldsom når han vil leke. Stakkars Bine er jo så liten i forhold og hun klarer ikke helt å sette han på plass. Men de leker for det meste fint sammen, og er fine sammen, sant?
tirsdag 2. desember 2008
Ett skritt nærmere
Bakgrunnen er mer eller mindre ferdig nå, bare noen få sting igjen med en farge. Nå begynner siste finpuss, fylle alle tomrom her og der. Begynner å se lyset i tunellen nå ;0)
torsdag 27. november 2008
Endelig en Geisha-oppdatering
Nå har jeg konsentrert meg om "the cherry blossoms" i bakgrunnen på venstresiden og de ble nydelige syns jeg. De broderes med enkel tråd i korrsting, så det blir litt dybde i bildet på den måten. De broderes i fire forskjellige rosatoner, og så grønne stilker. Nå blir neste fokus å brodere blomstene som skal være på høyre siden oppe i hjørnet også.
Ellers, jeg vet ikke hva geisha syns om at jeg deler denne hemmeligheten, men hun trenger sårt et bad... Hun skal få det så snart hun er ferdig :0)
lørdag 22. november 2008
Maks sin stamtavle, endelig er den her :0)
Nå kan jeg begynne å tenke på utstilling igjen, dette skal bli artig. Takk Marit!!
torsdag 20. november 2008
To unge gutter
I dag fikk Maks møte Flat Coated retriver Ailo hos Berit. De er to unge gutter begge to, og så morsomt hadde de det sammen.
Får håpe det ikke blir siste gang disse to møtes :0)
Får håpe det ikke blir siste gang disse to møtes :0)
tirsdag 18. november 2008
Snøkatt - mimrebilder
Her er et par bilder fra noen år tilbake. Det er en snøkatt jeg laga, øynene er telys og værhårene er laget av spagetti :0)
mandag 17. november 2008
Å lage snømann
Therese: Hei mamma nå må du komme å se på snømannen
Mamma (meg): Hvor er den?
Therese: Ute...
Mamma (meg): Hvor er den?
Therese: Ute...
Therese: Det er en dame, bare så det er sagt. Det er derfor den har så stor rompe...
Jeg syns faktisk den likner på deg jeg mamma, jeg tror jeg skal kalle den Sissel
Mamma (meg): LOL!!!
fredag 14. november 2008
lørdag 8. november 2008
onsdag 5. november 2008
Geisha
Dagene flyr, og jeg får liksom aldri tid til å brodere noe særlig. I allefall føles det sånn. Nå er det de kjedelige restene som skal fylles igjen. To sting her, tre der. Jeg blir så glad når jeg kommer til et parti der jeg har mulighet til å brodere flere sting i samme farge. På høyre side er geisha mer eller mindre ferdig, har også fått på plass blomstene på den siden. Har jobbet med mot venstre på klærne hennes, og fått på plass enda mer av obien. Nå holder jeg på helt til venstre der det er en del som skal fylles inn, deretter blir det neste ark der det er litt som skal broderes med to tråder, og så er det mer blomster som skal broderes med enkel tråd. Litt attersting er det også, men ikke mye.
fredag 31. oktober 2008
torsdag 30. oktober 2008
lørdag 25. oktober 2008
Ny bestilling
Falt totalt for disse kalender klokkestringene, så denne er bestilt til meg :0)
Nøkkelring til meg :0)
.jpg)
Julegave til Therese
fredag 24. oktober 2008
Tå-sokker til Theresem og et vakkert brev!
Kjære mamma, jeg vil være med deg en hvor du drar <3
Geisha har fått seg en liten ikke-planlagt pause... Fant egentlig oppskrift på en genser til Therese (med troll på!), men siden den oppskriften var utsolgt og måtte bestilles på nytt ble det sokker. Disse blå sokkene skal Therese få, men planen er å strikke to par til som skal havne under juletreet et sted i verden. Klikk på bildet for forstørrelse og detaljer. Sokkene er supersøte :0)
onsdag 22. oktober 2008
Ny oppdatering
Nå har geisha fått hals, og jeg har fylt noen hull her og der, bl.a ned lags ansiktet hennes på høyre side og øverst ved håret på høyre side der det var et stort hull i parasollen. Har også tettet et hull nede ved halsen der det manglet både litt av håndtaket, og litt av selve parasollen. Har jo et stort hull igjen på parasollen å fylle nederst til venstre, og så er det en stripe til høyre der mønsterarket brettet seg. Om noen dager skal jeg begynne med blomstene, spennende dette :0)
søndag 19. oktober 2008
Fremgang - geisha
Armen har stort sett kommet på plass, så i kveld har jeg gjort en del småplukk på "beltet" (obi'en), og så har jeg begynt litt på hakepartiet til geisha. Tror jeg skal holde meg der de neste dagene, syns hun fortjener en fin hake og hals nå.
søndag 12. oktober 2008
Mye igjen?
Hvor mye er det igjen spør ororina. Tja... hvordan i huleste skal jeg vite det? *grubler*
Har prøvd å ta bilder for å illustrere litt da, enda en ny oppdatering (har begynt på nederste del av armen til høyre), og det nederste bildet er av mitt arbeid og et bilde av broderiet som det skal bli når det er ferdig. I tillegg til armen og hullene her og der på selve geishaen så har jeg blomstene i bakgrunnen igjen. Bildene er relativt store, så det skal gå an å klikke på dem for detaljer ;0)
mandag 6. oktober 2008
Ny geisha-oppdatering
Vet ikke om det vises så mye, men det er denne parasollen jeg jobber med nå da. Hvitt, offwite, lysegult og lysgrå. Altså, omtrent bare hvitt alt sammen... Må si jeg er litt lei nå, og har tenkt tanken om å ta en pause, men samtidig er det jo ikke så mye igjen og det hadde vært artig å få henne ferdig.
lørdag 4. oktober 2008
Tur i folkeparken
Jeg og Maks syns det er koselig å gå tur i Folkeparken av og til. Det er deilig å komme ut i skogen på koselige turveier, og det er så vakkert der oppe at vi bare nyter. Når vi i tillegg har flott høstvær så blir vi enda mer glad. 
Det er mange turgåere med og uten hund i Folkeparken, og i dag møtte vi bl.a. et par collier, en flat, og denne lille cocker spaniel-hvalpen. Noen ganger får Maks hilse på, mens andre ganger må han holde seg i skinnet og gå pent. Det er bra trening begge deler syns jeg. 
Etter halvannen time var jeg fornøyd. Maks kunne nok vært der hele dagen, men han har sovet godt siden vi kom hjem så han var nok passe fornøyd når alt kom til alt. Vi gleder oss allerede til neste skogstur :0)
Abonner på:
Innlegg (Atom)