tirsdag 30. desember 2008
Påkledte dansere
Nå har alle danserne fått klær, og danser nr to fra venstre har fått endret farge på "skjørtet" sitt. Det skulle ikke være så store kontraster mellom blåfargene som jeg hadde brodert til å begynne med. Nå er det meste av bakgrunnen øverst til høyre også på plass, den som broderes bare med en tråd og halve sting. Bakgrunnen nederst broderes med to tråder og halve sting og da blir fargene mye sterkere.
mandag 29. desember 2008
Her sover en prinsesse
I denne flotte hytta, som står midt i stua mi, ligger ei lita prinsesse og snorker. Jeg brukte å elske slike små hytteturer når jeg var liten, og ingenting er vel så eksotisk for en 9-åring som en overnatting i selvbygd hytte midt i stua?
Kattene har vært inne i hytta etter tur, og til slutt la Taiga-far seg som vakt på utsiden sammen med lekehunden og bamsen. Summer patruljerer inngangen.
Kattene har vært inne i hytta etter tur, og til slutt la Taiga-far seg som vakt på utsiden sammen med lekehunden og bamsen. Summer patruljerer inngangen.
lørdag 27. desember 2008
Alle danserne tilstede
Alle har fått armer og ben, men de to siste har jeg ikke kledt på riktig enda. Nå er høyden på plass, og bredden er på plass øverst. Et lite, men iøyenfallende broderi dette :0)
torsdag 25. desember 2008
Sortland - den blå byen
Sortland (Den blå byen ved sundet) hadde blå julelys og blått juletre i år, og jeg syns det var veldig stilig. Måtte ned i sentrum å ta bilder :0)
lørdag 20. desember 2008
En samtale
Sissel viser stolt fra broderiet, og spør: Blir det ikke fint?
Suzana: Er det ikke opp ned...?
Sissel, litt fornærmet: Vet du hva det heter?
Suzana tuller: A-von-ga-dja?
Sissel ruller med øynene: Det heter Breakdance
Suzana: Ja, men det er for at de nesten brekker...
Sissel: ROFL
torsdag 18. desember 2008
En god latter forlenger livet
Denne historien var så bra at jeg bare måtte tjuvlåne den fra en annen blogg :0)
På en av Sydneys radiostasjoner i Australia kan man ringe inn og fortelle om sine mest flaue historier. Man kan vinne mellom 1000-5000 $. Denne historien innbragte $ 5000.
Jeg hadde time hos gynekologen litt ut i uka for å få tatt den årlige celleprøven. Tidlig en morgen ringte de fra legens kontor for å fortelle at de hadde fått en avbestilling, og at jeg kunne komme inn tidligere, - faktisk samme morgen kl 09:30. Jeg hadde akkurat fått alle i vei til skole og jobb og klokka var allerede blitt kvart på 9. Det ville ta minst 35 minutter å kjøre til legen, så jeg hadde litt hastverk.
Som de fleste kvinner ville jeg bruke noen minutter ekstra på underlivshygiene før et besøk hos gynekologen, men denne gangen var det ganske enkelt ikke tid for en grundig rengjøring. Jeg tok derfor bare en vaskeklut som tilfeldigvis lå ved servanten på badet og vasket meg litt raskt 'der nede', slik at jeg iallfall så presentabel ut. Da jeg var ferdig, kastet jeg vaskekluten i skittentøykurven, slengte på meg klærne, hoppet inn i bilen og kjørte i ilfart til undersøkelsen.
Jeg måtte bare vente et par minutter før det var min tur til å gå inn til legen. Da jeg, som alle kvinner, hadde vært gjennom denne prosedyren flere ganger i livet, hoppet jeg vant opp på undersøkelsesbenken, tittet opp i taket og innbilte meg at jeg befant meg i Paris eller et annet sted laaaangt borte.
Legen kom inn, og jeg må jo si at jeg ble litt forbauset da han sa: "Oi da, i dag har vi virkelig anstrengt oss!". Jeg svarte ikke og sukket av lettelse da undersøkelsen var over for denne gangen.
Resten av dagen gikk som vanlig med vasking, innkjøp og matlaging.
Da skolen var slutt og min 6-årige datter lekte for seg selv, ropte hun fra badet:
"Mamma, hvor er vaskekluten min?"
Jeg sa til henne at hun kunne ta seg en ny fordi den gamle skulle vaskes. Hun svarte: "Nei mamma, - jeg må ha akkurat den som lå på servanten. Jeg hadde jo pakket inn alt glitteret mitt i den!"
På en av Sydneys radiostasjoner i Australia kan man ringe inn og fortelle om sine mest flaue historier. Man kan vinne mellom 1000-5000 $. Denne historien innbragte $ 5000.
Jeg hadde time hos gynekologen litt ut i uka for å få tatt den årlige celleprøven. Tidlig en morgen ringte de fra legens kontor for å fortelle at de hadde fått en avbestilling, og at jeg kunne komme inn tidligere, - faktisk samme morgen kl 09:30. Jeg hadde akkurat fått alle i vei til skole og jobb og klokka var allerede blitt kvart på 9. Det ville ta minst 35 minutter å kjøre til legen, så jeg hadde litt hastverk.
Som de fleste kvinner ville jeg bruke noen minutter ekstra på underlivshygiene før et besøk hos gynekologen, men denne gangen var det ganske enkelt ikke tid for en grundig rengjøring. Jeg tok derfor bare en vaskeklut som tilfeldigvis lå ved servanten på badet og vasket meg litt raskt 'der nede', slik at jeg iallfall så presentabel ut. Da jeg var ferdig, kastet jeg vaskekluten i skittentøykurven, slengte på meg klærne, hoppet inn i bilen og kjørte i ilfart til undersøkelsen.
Jeg måtte bare vente et par minutter før det var min tur til å gå inn til legen. Da jeg, som alle kvinner, hadde vært gjennom denne prosedyren flere ganger i livet, hoppet jeg vant opp på undersøkelsesbenken, tittet opp i taket og innbilte meg at jeg befant meg i Paris eller et annet sted laaaangt borte.
Legen kom inn, og jeg må jo si at jeg ble litt forbauset da han sa: "Oi da, i dag har vi virkelig anstrengt oss!". Jeg svarte ikke og sukket av lettelse da undersøkelsen var over for denne gangen.
Resten av dagen gikk som vanlig med vasking, innkjøp og matlaging.
Da skolen var slutt og min 6-årige datter lekte for seg selv, ropte hun fra badet:
"Mamma, hvor er vaskekluten min?"
Jeg sa til henne at hun kunne ta seg en ny fordi den gamle skulle vaskes. Hun svarte: "Nei mamma, - jeg må ha akkurat den som lå på servanten. Jeg hadde jo pakket inn alt glitteret mitt i den!"
Abonner på:
Innlegg (Atom)