Litt livet i hverdagen. Ungene mine, hunden min, litt katt, 10 på topp-turene. Mye handarbeid, noen bokanbefalinger og andre hverdagshendelser.
lørdag 7. august 2010
Fem topper unnagjort
fredag 30. juli 2010
Kattedyrene - 31.07.10
fredag 23. juli 2010
Kattedyrene - 24.07.10
3 sider av rammen er ferdig nå. Heldigvis!! Makan til kjedelig jobb...
Jeg har forlagt ark nr 4, og det trenger jeg for å brodere øverste venstre del av ramma. Nå er jeg usikker på om jeg bare skal legge broderiet bort til det kommer til rette, eller om jeg skal vaske det først. Jeg heller veldig mot en forsiktig kattevask. Når ramma er ferdig er det atterstingene igjen. Det nærmer seg slutten nå :0)
Jeg har forlagt ark nr 4, og det trenger jeg for å brodere øverste venstre del av ramma. Nå er jeg usikker på om jeg bare skal legge broderiet bort til det kommer til rette, eller om jeg skal vaske det først. Jeg heller veldig mot en forsiktig kattevask. Når ramma er ferdig er det atterstingene igjen. Det nærmer seg slutten nå :0)
Ute på oppdrag
Jeg liker rennende vann, fosser og elver med litt fart i. Når jeg er ute å kjører blir jeg veldig fasinert av små og større fosser i fjellene. Jeg tenker alltid at jeg bør stoppe bilen og gå bort til fossen. Oppleve den på nært hold. Men det blir jo aldri noe av. I dag når jeg kjørte Suzana til jobben, så hadde jeg med kamera og da fant jeg en liten foss som jeg måtte ta litt bilder av.
En foss med et tre som er heeelt på kanten
Hele fossen
Detaljer
onsdag 14. juli 2010
Jøss, et livstegn
Rammen skal på plass. Tusenvis av halvsting i beige..... Gjett om det er kjedelig!! Men tar ett og ett sting om gangen så til slutt er vi vel i mål? Men dette er altså grunnen til at det har vært lite broderi-oppdateringer her i gården. Det skjer ikke noe spennende.
I vinter strikka jeg kattesokker i lange baner. Ikke bare de jeg solgte (har btw fortsatt noen til salgs), men strikka også fire par til dommergaver til dommerne på Hålogalandkattens utstilling, så nå er et par hos Karl Preiss i Norge, et par hos Henry Hornell i Polen, et hos Kai Ruoula i Finland og et hos Albert Kurkowski i Polen. Håper de kommer til nytte :0)
I vinter strikka jeg kattesokker i lange baner. Ikke bare de jeg solgte (har btw fortsatt noen til salgs), men strikka også fire par til dommergaver til dommerne på Hålogalandkattens utstilling, så nå er et par hos Karl Preiss i Norge, et par hos Henry Hornell i Polen, et hos Kai Ruoula i Finland og et hos Albert Kurkowski i Polen. Håper de kommer til nytte :0)
onsdag 26. mai 2010
Bok
Åpenhjertig om forsoning
Paal-André Grinderud har igjen skrevet en gripende bok om det å være barn av en alkoholiker; denne gang i forsoningens tegn.
Hans første bok, Alene - nå igjen, vakte stor oppsikt da den kom ut i 1992. Det var en hjerteskjærende fortelling om å vokse opp med en alkoholisert mor. Nå vender Grinderud tilbake til den samme tematikken, men innstillingen er en annen. Aldri mer alene handler om forsoning, både med egen fortid og med dem som har gjort en vondt.
Historier fra virkeligheten
Paal-André forteller om sin egen kamp for å finne et tryggere ståsted i tilværelsen. Men han forteller også om en rekke andre livsskjebner. I en fortettet form som nærmer seg novellens behandler han de samme viktige temaene: Hvordan vinne frem til forsoning med seg selv og sine medmennesker?
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg har lest denne boka, og skjønte ikke helt vitsen med den. Ja, den er rå, den er sterk, den er trist (dødstrist), og den er åpenhjertig. Men noen annen grunn for at denne boka er skrevet enn at Paal-Andrè trenger et utløp for sine følelser ser jeg ikke.
Paal-André Grinderud har igjen skrevet en gripende bok om det å være barn av en alkoholiker; denne gang i forsoningens tegn.
Hans første bok, Alene - nå igjen, vakte stor oppsikt da den kom ut i 1992. Det var en hjerteskjærende fortelling om å vokse opp med en alkoholisert mor. Nå vender Grinderud tilbake til den samme tematikken, men innstillingen er en annen. Aldri mer alene handler om forsoning, både med egen fortid og med dem som har gjort en vondt.
Historier fra virkeligheten
Paal-André forteller om sin egen kamp for å finne et tryggere ståsted i tilværelsen. Men han forteller også om en rekke andre livsskjebner. I en fortettet form som nærmer seg novellens behandler han de samme viktige temaene: Hvordan vinne frem til forsoning med seg selv og sine medmennesker?
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg har lest denne boka, og skjønte ikke helt vitsen med den. Ja, den er rå, den er sterk, den er trist (dødstrist), og den er åpenhjertig. Men noen annen grunn for at denne boka er skrevet enn at Paal-Andrè trenger et utløp for sine følelser ser jeg ikke.
tirsdag 4. mai 2010
En rett og en vrang
torsdag 22. april 2010
torsdag 18. mars 2010
Stjernestoff
Suzana var med på Stjernestoff med gitar og selvskreven sang, og kom videre. Nå skal hun få lov å opptre i Harstad Kulturhus om et par uker. Gratulerer så masse lillemor!!
mandag 8. mars 2010
Maks som pakk-esel
Jeg og Therese tok med Maks ned på tur til butikken. Planen var at han skulle få prøve seg å bære hjem noe. Han er vel ganske tøff med ryggsekk?
Therese var stolt over gutten med ryggsekk ihvertfall, så vi måtte stadig stoppe å ta bilder av dem to sammen
Therese var stolt over gutten med ryggsekk ihvertfall, så vi måtte stadig stoppe å ta bilder av dem to sammen
Therese har tatt med seg Maks opp i en snøskavl og fått han til å sitte med ryggsekk og hele greia. Flink gutt som lyder Therese
På vei hjem fikk Maks prøve seg som pakk-esel, og bar hjem 3 liter brus. Flink gutt var han, skulle ikke tro han hadde gjort annet hele livet. Men det er viktig å ha like mye vekt i begge lommene på sekken, ellers sklir den. Og en annen ting var at brusen måtte stå og hvile en stund etter turen på Maks sin rygg, for de var "shaken not stirred"...
søndag 7. mars 2010
torsdag 4. mars 2010
søndag 28. februar 2010
fredag 26. februar 2010
Bok
Beskrivelse:Noen kjenner mitt navn er en storslagen historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer. Men denne prisbelønte boken er fremfor alt en hjerteskjærende beretning om livet til Aminata Diallo, en elleve år gammel jente som blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget om bord i et slaveskip med kurs for South Carolina. Etter å ha jobbet på en indigoplantasje i mange år blir hun videresolgt, men klarer å flykte fra sin eier i New York, der hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene. Mange dramatiske begivenheter senere befinner hun seg nok en gang om bord i en seilskute på Atlanterhavet. Men nå er hun fri og på vei bort fra et land hun helst vil glemme, med kurs for et hjemland som ikke lenger finnes. Lawrence Hill har med Noen kjenner mitt navn skapt et levende og troverdig bilde av slaveriets grenseløse ondskap og menneskets ukuelige livskraft. Boken er blitt hyllet av et samstemt internasjonalt kritikerkorps, og har innbrakt forfatteren The Commonwealth Writers' Prize, som deles ut til den beste boken skrevet på engelsk i et av Samveldets 53 land. LAWRENCE HILL, kanadisk forfatter og journalist, har tidligere skrevet flere romaner og dokumentariske bøker. I 2007 utga Font dokumentarboken Desertørens beretning - historien om en amerikansk soldat som stakk av fra krigen i Irak, skrevet i samarbeid med Joshua Key. "Lawrence Hills uhyre imponerende historiske verk er fullstendig oppslukende og fortjener en stor internasjonal leserkrets." - Washington Post "En praktfullt skrevet, fiktiv slaveberetning ... befolket av livfulle skikkelser og gjengitt med fascinerende detaljrikdom." - New York Times
fredag 19. februar 2010
UKM i Kvæfjord
søndag 14. februar 2010
UKM
Alle deltakerne samlet på scenen, showet varte i tre og en halv time...
I går var det Ungdommens kulturmønstring og Suzana deltok sammen med en gutt i klassen som heter Håkon. Denne sangen har Suzana skrevet selv, og selv om det ble noen leifer her og der så gjorde de det bra syns jeg :0)
Tror ungdommene selv var godt fornøyd
Dette ble en favoritt for kvelden. SYND at jeg ikke fikk filma begynnelsen for den var helt RÅ!!!
En av guttene kom løpende inn på scenen med et balltre, og begynte å spille på en vaskemaskin!! Deretter kom gutt nr to inn å spilte på et oljefat. Helt herlig show gutter!!
torsdag 11. februar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)