Maks

Nå som vi har fått sola tilbake, og dagene har blitt bittelitt lengre så tok jeg med meg både Maks og kameraet ut og gikk opp i skogkanten. Maks løp glad i vei, det ingen av oss visste var at det sto et par elger i skogkanten å venta på oss. Heldigvis stakk de sin vei når de oppdaga meg, men Maks var det visst ikke så farlig med. Må være pga de lange bena... *LOL*

En glad borzoi-gutt strekker på bena sine

Lukter spennende syns Maks, elg sikkert

Maks har vært litt tynn og skrantete i denne kjedelige tenåringsaldere, men har lagt fint på seg igjen de siste ukene.

Borzoi-gutter er raske til å løpe, så det var bare for meg å knipse villt for å få fanget lynet på film. Her er han i fullt firsprang igjen.

Maks syns nok nærkontakt med elgen var mer artig enn "ho mor", mens han var veldig opptatt av hva som skjedde i skogkanten var "ho mor" mest opptatt av å komme seg bort derfra. Han er en ramp som ikke vil inn igjen når han først er uten bånd, men når jeg sa "sitt" og ikke "kom" så ble han så forvirra at han ikke helt visste hva han skulle finne på. Den kommandoen har han tydeligvis respekt for - foreløpig *sukk*