Jeg er for tiden på sykebesøk hos min bror, og på sykehus får man brodert en del. Men likevel syns jeg det går trått når jeg ser hvordan Ororina suser frem. Man kan spørre seg hva jeg gjør her på datastua... Egentlig burde jeg jo ikke slippe broderiet et sekund har jeg følelsen av. Huff, det er visst litt i overkant mye konkurranseinstingt i meg tror jeg.
Bilde får dere ikke se før jeg er vel hjemme igjen, så kan Ororina kanskje få seg en ubehagelig overraskelse, hehe ;0)
3 kommentarer:
Hvordan går det med broren din nå? Fint at du har anledning til å være sammen med han nå. Det betyr nok mye for dere begge.
Jeg hadde store problemer i går med å la Jasper ligge, men når jeg først var i gang med Eleonora, så gikk det greit. Fått brodert mye på henne i helga, og godt å slippe alt det svarte og gråe.
Jo, det går mye bedre med broren min. Såpass at han skal flyttes over fra intensiven og til en "mellomsasjon". Men det blir enda en stund til han blir klar for å forlate Tromsø. Og enda lenger til han er ute av sykehus
Så lenge det går i riktig retning, så er det ikke så farlig hvor lang tid det tar. Veldig letta over at det går framover med han!
Og så må du ikke glemme å poste hvor langt du har kommet på Sebastian da. Er SÅ nysgerrig!
Legg inn en kommentar