Min mor har et broderi som hun brukte årevis på å gjøre ferdig. Det vil si - hun hadde. I jula ble jeg nemlig foræret dette bildet som jeg har siklet på i så mange år. Det er for stort for hennes stue, og så er det i høstfarger, noe som passer utmerket inn i min stue ;0)
Nå er bildet i glass og ramme, så det var ikke lett å ta bilder av det uten at blitzen ga gjennskinn i glasset. Viser likevel fram et som kanskje gir et visst inntrykk i allefall. Er det ikke fint?
Og moralen ja... Den er: Selv den seigeste UFO blir ferdig bare man er sta nok!
Men når man er ferdig med den er man sannsynligvis så lei at man gir den bort, hehe
3 kommentarer:
Den der så skikkelig nydelig ut, og så flotte farger da! Ja, en trenger litt trøst nå og da. Har et par UFO'er liggende jeg også som jeg spekulerer på om jeg noen gang vil bli ferdige med, og det er jo godt å se at det er håp.
Ja, vet du hva. Det bildet er vel 1 X 1,5 meter eller noe. Det er digert!
Tror mamma brukte 30 år på det ca. Det er alltid håp ;0)
WOW! Så stort? Fint at du har en vegg til det :-D
Legg inn en kommentar